Da jeg kom til Norge som 3 åring hadde jeg en trygg og god barndom i Ål. Siden flyttet jeg til Konnerud som 10 åring; og det var ingen god løsning for meg. Det var et nytt miljø, uten venner, lite nettverk og en mor som ikke var kjent med det norske skolesystemet.
Skolearbeidet ble utfordrende. Jeg ble utrygg, tok dårlige valg, kom i konflikter, og startet raskt med røyk og alkohol. Overgangen til ungdomsskole ble ikke noe bedre. Det ble hasj, flere rusmidler, konflikter og barnevern. Men, jeg kan ikke huske at det ble satt inn noen tiltak, eller at vi fikk ekstra oppfølging.
Jeg bestod 10.ende, ønsket å starte på elektro, men ente på TIP på Åssiden. For meg var det to bortkasta år, og nok en dårlig overgang.
I det hele tatt har overganger vært skuffende for meg. Jeg har ofte vært tryggere der jeg var, og ukomfortabel i de nye miljøene. Og hvert bytte ga nok et trinn ned på en allerede negativ spiral, med tyngre rusmidler og kriminelt miljø. Min kriminelle tankegang ble forsterket til et nivå der det handla om å være, og overleve.
Første dom kom som 19-åring, og etter flere runder, levde jeg mer i fengselet enn i frihet. På ett eller annet tidspunkt gikk det et opp for meg. «jeg er ikke ment for å leve i bur, jeg må faktisk endre meg».
Jeg fikk en sønn, og tenkte han fortjente noe bedre. Han skulle ikke vokse opp uten en pappa, slik jeg hadde. Og, hvis jeg først skulle ta rollen som far, hvordan skulle jeg gjøre den jobben? Skal jeg være en som kommer og går, inn og ut av fengsler, eller en som er tilstede, følger opp – og bli en barnet mitt kan se opp til?
Det var helt klart at dette ble redningen for meg. Enhver detalj i livet ble gjennomgått for å bli bedre. Jeg tok ansvar, og så meg aldri tilbake.
Fotball har alltid vært en glede, og jeg startet på Gatelaget til Strømsgodset. Det var en fin tid hvor jeg var åpen og klar for alle mulighetene som kom. I Godset fikk jeg praksisplass og traff Susanne, som ble en viktig samtalepartner. Der ble jeg løftet frem, var med på å holde foredrag på skoler, og merket at noe klaffet: Ungdommen hører på meg. Ved å fortelle om meg selv ble jeg mer bevisst på hva som foregikk inni meg. Ærlighet til andre er en fantastisk måte å gjennomgå sine egne sider.
Alle i BevisstUng er ekstra engasjert i det vi gjør, og all min tid og fokus går inn i jobben. Adferdsendring handler om nærhet, kommunikasjon og troverdighet. Vi må rett og slett ta de pedagogiske metodene, og knytte de til egne erfaringer; så ungdommen virkelig forstår hva vi mener. Jobben vår er å bygge opp nye mennesker, og da må ungdommen ha gode rollemodeller som veileder dem i riktig retning. Det var det jeg selv manglet i oppveksten.
Er det to ting som står ut for meg, så er det det å være ærlig, og ha klare mål. For meg kom åpenheten gjennom arbeidet med ungdom, Susanne og Godset. Målet kom da jeg fikk barn. Disse to tingene tar jeg alltid med meg i arbeid med ungdommen. Du må vite hvem du er og hva du vil. Klarer du det, så kan du mestre alt.
Hassan Etminan (35)
Grunnlegger og Daglig Leder
Afghaner, født i Iran
Oppvokst i Ål i Hallingdal og Konnerud/Drammen
Gift med Susanne og har 2 barn.
Mer artikler
Engene 44, 3015 Drammen
Org.nr. 921595034
